17 mai.

I dag er det 17 mai, til din informasjon. Eller, egentlig er det varken dag eller (snart) 17 mai lenger, men natt til 18 mai, ville jeg sagt. Det er bra, for det jeg gjør mest på 17 mai, er å glede meg til 18 mai, nettopp fordi det da ikke er 17 mai lenger.

Jeg husker første gang jeg skulle gå i 17 mai tog. Det var mitt første år i Norge, og det hadde fortsatt ikke gått opp for meg at det var Norges nasjonaldag. Det første til at jeg møtte opp med et 5x10 blått tøystykke med pålimte gule striper i kryss. (også kalt Sverige-flagget) på en liten trepinne jeg hadde funnet. Jeg var meget fornøyd, selv om jeg ikke er fullt så sikker på at lærerne var det... HEJA SVERIGE!!

I natt sov Frida over hos meg. Vi sto opp halv tolv, og når klokken var halv to så tok Frida på seg bunad, og ti på to så tok jeg på meg kjole, samme som jeg hadde brukt i konfirmasjonen btw. Klokken halv fire så danset dansegruppen. Jeg hadde tenkt at jeg skulle vente med å skrive i bloggen til etter at vi hadde danset, så jeg kunne skrive alt jeg gjorde feil, men saken er at det gikk ganske så bra.

Det skjedde ikke mye den dagen, men jeg stappet meg værtfall med potetgrateng sammen med Frida&Co og Tone&Co borte på furukroa. Når jeg kom hjem halv sju så sovna jeg og sov til halv ti. Nå klokken halv tolv så fant jeg ut at jeg ikke klarte å sovne om att, så jeg tok likegodt å skrudde på dataen for å få skrivd litt.

Sannheten var at jeg fikk et sørgesjokk ovenfor Freia, og trengte noe annet å tenke på. Jeg hørte på en lydbok nemlig, og der var det sagt noe så fint som at; I kveld lyser månen for Edvin. Edvin hadde nettopp dødd nemlig, og jeg begynner å tute for Freia.

Så,

I kveld lyser månen for Freia.