Konfirmasjon og så.

I går komfirmerte jeg meg faktisk! Det var en helt fantastisk dag.

Det startet med at vekkerklokken ringte, men før det så var jeg allerede oppe å la kabal på datan.

Klokken ett eller anna kom mormor, mamma og Daniel for å ta med meg i sin bil til Voss, der denne komfirmasjonstingene absolutt skulle ta sted. Jeg gjorde meg i orden, and off we gooo. Resten av familien Dalsryd inkludert en liten liten del av familien Habel reiste senere, siden jeg måtte være der en time før dem.

Jeg hadde ikke vært på komfirmasjonsmøte denne siste onsdagen da vi skulle øve på hvordan vi skulle komme inn, sitte, ta i mot, og gå ut igjen på, så jeg viste faktisk nesten ingenting. For å gjøre det letter for meg, plaserte den fantastiskt hjelpsomme lederen meg som den eneste som skulle gå alene i tåget inn, og som den første til å ta i mot diplom for å ha fullført det humanitstiske kurset (ikke spørr meg hvordan..). Det var ikke en gang en stol til meg! Det var stol for lite med andre ord, så jeg satt i en sprekk mellom to gutter som lo. det var forferdelig morsomt, virkelig.

Grunnen til at jeg ikke var der på denne siste onsdag, var at jeg var syk. Og som den dumme kroppen jeg har, begynner det alltid å klø i halsen når feberen har gitt seg. Da er den til å dø av den halsen, og hosten går ikke ann å stoppes, hvis man ikke vil ha en foss ut av nesen for å si det sånn. Det klør helt jævlig med andre ord. Denne dagen var en sånn dag.

Etter en stunn, kjente jeg at det begynne til å bygge seg opp til å klø så best det passet seg. Jeg klarte å holde meg i fem minutter, kanskje ti, gjennom å puste dypt inn og ut, holde pustet og dunke på strupen. Men neimen om den kunne holde seg i fem minutter til.

Akuratt da var det en av komfirmantene som skulle synge, og jeg satt der og prøvde holde hosten inne, så det såg ut som om jeg hold på å holde inne en meget hysterisk latter, var kvalm, hadde noe i halsen eller rett og slett holdt på å dø. Da klarte jeg ikke mer. Jeg nermest jogger av scenen med høyhelte sko som dundrer mot gulvet, med firehundreogfemti fornærmede blikker etter meg der jeg stormer ut døra. Jeg ser for meg at det ble til firehundre forskjellige varianter av en liten Mira som spyr ut over gulvet, tretti varianter av en Mira som bryter ut i uforskammet latter og de tjue restaurerende gjestene som ser for seg en jente som rett og slett besvimer. Jeg vet ikke hva som er verst.

Jeg kommer inn akuratt da hun har sluttet og synge, og daa vettu er det ferdig! to minutter etter jeg kommer inn, marsjerer vi ut igjen, jeg alene igjen, selvfølglieg.

Så var det tid for bildebilder. Oppstillingsbilde faktisk. Men med den fotografen vi har, så blir det ganske så mange kan man si. Det var samme fotograf som fotograferte oss i sjuende faktisk! Og han er likeskummel skal jeg hilse og si. Nesten værtfall. Jeg husker i sjuende når jeg gikk nermere når Juni skulle ta bilde for å se hvordan det ble, men så såg hun meg og fniste. Han snur seg å brøler at jeg ødelegger alt sammen. Da døde jeg.

Men nå var det bare å smile og se søt ut, så godt som det går.

Så reiste vi hjem, e n d e l i g .

Eller, ikke hjem. Til Otternes. Laila hadde lagd masseproduskjon av hjemmeprodusert mat eller noe sådant. Det var veeldig godt. Og mettendes. Jeg fikk dårlig samvittighet, fordi det var masse mat igjen. Jeg er bare sånn, hvis man kan si det sånn. Pappa holdt tale, Erik holdt tale, og Farfar holdt tale. Ikke så lange som pappa gjorde, som fortalte hele livshistorien min i reprise i form av smp historier og rare små minnerike saker. Erik sa jeg hadde en sterk vilje, og så fortalte han den gangen .. ei det vil jeg ikke si. Farfar sa mest takk og lykke til videre. Juni holdt også en tale, men ærlig talt ble den mest søt, ikke særlig bra .. x D

Jeg fikk masse gaver også! Jeg hadde aldrig i livet sett for meg at komfirmasjonen var så stor at man fikk gaver, og flere fra samme person desuteb, så når gavebordet mitt ikke holdt til ble jeg glad. Jeg elsker overraskelser.

Gavene jeg fikk:

Frida: Av Frida så fikk jeg et lite halskjede med et svart hjerte. Hjertet var ringet rundt av sølvfarge, og på den ene siden snurret på en måte denne sølvomfattningen seg inn på hjertet, på en tøff måte på en måte.

Ida: Namnam sjokolade; en stor nonstop melkesjokolade, som snart er slutt. Og! en aloeveraplante. Jeg ønsket meg en sådan. Det har jeg alltid gjort siden jeg såg en første gang, og jeg har fortsatt ikke tilgitt pappa for at han brukte opp aloeverakremen min til champo fordi flasken tilfeldigvis var søt. Den skal vokse med meg. Og så fikk jeg tohundrekroner, og et typiskt komfirmasjonskort. jeg elsker Ida :D

Rasmus: Rasmus, mitt lille søskenbarn på åtte år hadde gitt meg favorittdyret hans i glass, nemlig et lite ekkorn. Han er søt da.

Cecilie: Cecilie hadde lagd et fotoalbum til meg, med masse gamle bilder fra alle desse uendlige turer hun dro oss med på de tre herlige årene vi hadde henne til lærer. Det er fint og minnerikt, og jeg ble glad for det. Hun hadde også gitt meg en av desse halsbåndene hun alltid bruker. En liten sølvkule med masse krusseduller. Den er uendelig tøff faktisk :D

Signe: Jeg ble forbauset da jeg møtte på Signe og hun sa hun hadde kjøpt med en gave. Den innehold et halskjede med tre henger, så man kan liksom bytte smykke. Det en evar et rosa dødningehode, et lilla diamant med sølvvinger og et hjerte der det står "cute" på. Og så fikk jeg tre par middels store øreringer i lilla, sølv og svart. Jeg har de svarte på meg nå.

Einar&Gøril: Av dem fikk jeg et lite geiteskinn. Det var en fin gave.

Anita: Ja, min rike, snille, vakre mormor. Jeg hadde fått 50 000 svenske kroner, noe som blir hvis jeg ikke husker helt 42 500 norske, pluss at jeg nå fikk enda en norsk femhundrelapp i en av desse gratulasjonskortene. Jeg fikk også to smykker. Et glassmykke på en måte, der det er et rødt hjerte inni, så man ser den gjennom glasset på en måte. jeg suger på å forklare. Og så fikk jeg det tradisjonelle korset, som alle får på konfirmasjonen. Det er vist et dyrt kors, da det er den berømte Eva Hatling som har lagd det. Jeg fikk også strømper av henne, som den eneste strømpekjøperen av alle jeg har sagt jeg ønsket meg strømper til. vakkert! :D

Susanne&Daniel&Anita: Enda en gave fra mormor som hun var med på. Jeg fikk et hjertesmykke, som mamma har lagd. Det er kjempefint i sølv med guldflammer, og en passende lenke til. Jeg har altid elsket hjerteserien hennes. Jeg fikk også passende nok et smykkeskrin. Det er tungt, men dritfint, med nøkler og alt! Jeg som tvang pappa til å løpe opp på loftet etter alle mine tretten småesker dagen før...

Tove&Ellen&Erik&Anna&Rasmus: Med andre ord alle mine kusiner som var der, og dems foreldre som var der. Dem hadde brukt tove som mal, og kjøpt tufftøffe klær til meg. Det var en hvit/rød-stripete topp uten ermer, en blågrå topp med et slags svartmønster fremfor av blonder, med små knapper og så, så det ser ut som en kavaj, er det det heter? Så fikk jeg en grå hettegenser med glilås, den er deilig. Et hvit sjerf med blått mønster på fikk jeg også. Det var kjempemykt og vakkert. Fikk også en tøff kjole med blomster på uten stropper, bare noe man knyter bak i nakken. Den er kjeempekul :D

Juni min vakre: Hun viste ikke heelt hva hun skulle kjøpe sa hun, så hun ofret hele pengehaugen sin og gav meg 500 kroner. Og så må jeg ikke glemme den kule blomsten min som jeg fikk! den står i blom nå.

Grethe&Daniel: aka farmor/farfar. Av dem fikk jeg er rød reiseveske, med hjul og dra-etter-seg-håndtak og helepakka! Jeg ble kjempeglad og la ned alle gavene mine i den. Så furta jeg i fem minutter fordi vesken ble ødelagt. den tøffe dra-etter-seg-håndtaket ville ikke opp. Så nå er den vesken sendt hjem med farmor og farfar igjen, så skal de bytte den inn. Men jeg elsker vesken for det om, og jeg skal få den tilbake i hel forstand.

Sven!! : Pappa, han hadde ordnet hele festen, kjøpt middag, kjøpt meg humanistisk kurs og hjelpt meg. Og ikke nok med det så fikk jeg et speil av han! Jeg hadde lyst på et speil der man kan se hele kroppen, og pappa skaffet meg et som er ganske så eksakt like høyt som meg. I morgen, mandag, skal jeg henge det opp. Jeg fik også 1000 kroner av ham i ti-kroner. Han hadde funnet en av mine gamle sparegriser, som er i form av en pingvin med rødt skjerf, og fylt den opp med hundre tikroninger. Hvem kan finne på no søtere. Det var ikke et spørsmål en gang.

Marianne&Sjur: Jeg fikk en vakker solsikke. Den skal vokse seg høyere en meg hadde jeg tenkt.

Lars&Ingunn: Masse rosa blomster eller noe.

Festen på Otternes fortsatte helt til klokken var over midnatt. Det var så lykket!!

Så det var gårdagen. litt av den vertfall. I dag har alle reist, og huset er tomt, og rart. Mamma, Daniel og Anita kom i sin splitternye bil og hentet med seg Juni klokken alt for tidlig.

Familien dalsryd reiste ganske så mye senere der i mot. Anna og Rasmus begynte sin reise mot Bergen klokken halv tolv, men Tove, Ellen, Erik, Grethe og Daniel reiste først klokken fem, og alt på grund av noen sauer. Men det gjorde ikke meg noe, for jeg fikk sovne med hode begravd i Tove sitt fang : )

Takk for en vakker helg :D

Nei!! jeg holdt nesten på å glemme å nevne kjolen..

Jeg var en av tre styk som ikke hadde bunad på seg (av jentene) og vi tre var de eneste fra aurland XD Jeg var en liten grønn flekk i min Farmors brudekjole :)

Men NÅ gidder jeg ikke skrive mer!!